Når Herren åpner

«Herren åpnet hennes hjerte så hun ga akt på det som ble talt». Apgj. 16,14.

Av: Axel Remme

Dette er et lite stykke bibelhistorie, som både viser Guds handlemåte og de umiddelbare gode følgene. Da blir det historie om Herren Jesus og menneskets møte med ham. Her er både navn på sted, personer og sammenheng. Det er i forbindelse med Paulus og Silas virke i Filippi, en by i Makedonia, hvor apostelen var kommet som en følge av et nattlig syn om å komme dem til hjelp. (Senere er også Timoteus med dem) Deres misjonsvirksomhet regnes for å være den første i Europa som omtales i Bibelen.

Det innledende bibelord handler om en purpur-kremmer (handlet med fine stoffer), Lydia fra Tyatira. Hun «dyrket Gud etter jødenes tro». Det viser at hun både kjente til og trodde på Det gamle testamentet, som da før Det nye testamentet kom til, var den tids Bibel. Det er tydelig at hun gjorde alvor av sin Guds-tro, for hun var sammen med andre kvinner «hvor de pleide å holde bønn» (en viktig og god kristen sedvane!).

Men så får de høre forkynnelse om Jesus, Messias. Da som nå, skjer det noe, når melding om ham bringes. Her hendte dette som innlednings ordet melder om: «Herren åpnet hennes hjerte». Vi bør streke under denne setningen. Og la den være en fast erkjennelse: Det er Herren Jesus som må åpne hjerte, så vi kan gi akt på hans ord, ta imot det og følge det!  

LYDIA: Herren åpnet hennes hjerte. Ill. Pixabay.

| Det er Herren Jesus som må åpne hjerte, så vi kan gi akt på hans ord, ta imot det og følge det!”  

Vi er tilbøyelig til å gjøre dette til et budskap om at «vi må ta oss sammen». Men om vi bruker hele livet på å gjøre dette ved egne initiativ, krafttak, vilje og styrke, vil det aldri lykkes. For det gjelder for oss som for Lydia den gang: Herren må åpne hjertet. Den gode forandring for mennesket skjer nettopp ved det han gjør med hjertet. Det angår vårt dype, sentrale, indre vesen, karakter og sinnelag. 

Også dette Skrift-ord kommer til oss som en velsignelsesfull påminnelse. Et avgjørende og velbegrunnet moment, hvor poenget nettopp er det livsforandrende som skjer når Jesus griper inn og åpner. La oss gjerne legge vekt på ordet «åpner». Til det å ha en rett innstilling når Gud taler, trenger vi hans hjelp. Vi må åpnes ovenfra, innenfra! 

I tillegg til å gi oss det vi trenger, må Gud også gi evne og lyst til å ta det imot. Her er det tale om å få låst opp det som er stengt. Og det må, som for Lydia, Herren gjøre. Han «åpnet hennes hjerte». Det skjedde ved møtet med ordet om Jesus. Som om han selv kom med nøkkelen og lukket opp. Vi kan si, at det skjedde når hun hørte og tok imot forkynnelsen om Messias. 

Sammenheng, beveggrunn og inspirasjon til dette er nettopp tilliten til det Gud lar skje, som lukker opp når budskapet om Jesus Kristus gis akt på. Som ved et under, åpnes hjertet da, så vi lytter igjen med tro, takk og bønn.

Lukk meg opp!
Lukk meg opp, nådige Herre!
Rens og fjern all motstands trang. 
Rydd bort hinder, hver en sperre,
bånd til onde dragnings hang. 
Lukk meg opp og slik innta:
Jesus alltid har mitt ja. 
Ax. 28.03.2025