Løftet om talsmannen
Av: Andreas Bjerre Nielsen, misjonssekretær Bjørgvin krets
«Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg.» Joh 15,26.
Jesus skulle forlate disiplene sine. Først for å lide og dø. Siden, etter oppstandelsen, for å vende tilbake til sin himmelske Far. I denne situasjonen trengte disiplene trøst for fremtiden. Jesu trøst er løftet om talsmannen og hans gjerning.
Den Hellige Ånd kalles for talsmannen. Hva er en talsmann? Det greske ordet, som anvendes i grunnteksten, bl.a. ble brukt om en advokat i retten. En talsmann taler en annens sak.
I Joh. 14,16 kalles Helligånden «en annen talsmann». Hvem er så den første talsmann? Vi leser i 1. Joh. 2,1-2: «Hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens».
Jesus er den første talsmann. Hans gjerning består i å tale vår sak for himmelens domstol. Han går i forbønn for oss (Heb. 7,25) og viser til sin soning av våre synder.
Den Hellige Ånd er den andre talsmann. Hans gjerning består i å tale Jesu sak hos oss. Gjennom Guds ord vitner han om Jesus. Den andre talsmann vitner for oss om hva den første talsmann, Jesus, har gjort for å frelse oss.
Det er en stor trøst for oss kristne, at vi har disse to talsmenn. Som en kristen ønsker jeg å følge Guds vilje. Men jeg fortviler så ofte fordi jeg faller i synd. Er det virkelig tilgivelse for alle synder? Når jeg fortviler, kommer talsmannen til meg. Han forkynner at det er tilgivelse for all synd, fordi Jesus er en soning for hele verdens synder. Hør hva Rosenius skriver:
«Han er en soning for våre synder. For hvilke synder? Naturligvis for alle - ellers var han oss kun til liten nytte. Da var Kristus død til ingen nytte. Nå har han med sitt blod sonet ikke bare noen synder, men alle. Ikke bare innbilte og oppdiktede synder, men virkelige. Ikke bare de små, men også de store, ikke bare håndens og tungens synder, men også hjertets og tankens. Ikke bare de forhenværende, men også de nåværende, og, som Luther så dristig sier: Ikke bare de, som er overvunnet, men også de, som ennå er sterke og mektige i meg».
Trøstende ord! Og dette er Helligåndens gjerning: Å vitne om ham som elsket meg og tok straffen for all min synd.
Men når Helligånden trøster meg ved ordet om Jesus, så vil djevelen forsøke å forføre meg bort fra dette ord. Han kommer i kristelig kledning som en lysets engel (2 Kor 11,14). Han kommer gjennom falsk forkynnelse.
Hvordan hører jeg så forskjell på Helligånden og djevelen? Her er en viktig forskjell: Djevelen taler forførende ord, der han gir ære, ros og fortjeneste til meg. En slik tale er forførende fordi den appellerer til min egenrettferdige natur.
Helligånden derimot, gir ikke noen ære, ros og fortjeneste til meg. Nei, han peker på Jesus og vitner om ham. Han gir all ære, ros og fortjeneste til Jesus. Han vitner «for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss.» 1 Kor 2,12
Andakten står også i Trygg Havn nr 3/2025.