Jeg blir grepet og rørt
Kanskje noen reagere på overskriften: For mye følelse- og kjenslepreget. Dessuten er det ikke av vesentlig interesse å få innsyn i det andre blir rørt av. Følelser og stemninger hører vel privatlivet til. Å være så personlig i den offentliges sfære vil kanskje noen synes både er mindre passende og unødvendig.
AV: Axel Remme, tidl. generalsekretær i DISM.
Men for andre kan det være en hjelp for å komme til rette med sine følelser, tanker og reaksjoner, når de blir for sterke og krevende. Da vil nettopp det ha betydning å få høre om det andre blir grepet og rørt av. Kanskje også for å tenke nærmere over egen situasjon og opplevelser. Eller for å bli mer oppmerksom på noe en bør møte med større omtanke, mer innsikt og undring.
Noen av oss har det slik at vi blir lett grepet og rørt, endog til tårer. Iblant og ikke minst, kan en berøres sterkt av bibelord. Fordi det blir så gripende, godt, men også alvorlig. Og dessuten, er Ordet så direkte og nærgående. Det gir den rette informasjon om Guds vilje og vei, liv og holdninger. Og det fullkomne eksempel på kjærlighet, både overfor Gud og medmennesker.
Ingen generer meg med den enkle forklaring: Du er et følelses-menneske. Det er ikke vanskelig å skynde seg og bifalle. Men jeg vil også med det samme haste med å la tankens korrigering komme til ordet. For her er det ikke tale om hvilke som helst tårer. Det som er nevnt har med Bibelen, Guds ord, å gjøre. Og på det området trenger vi alt vi kan makte å fange av kunnskap og innsikt, lys og berøring. Og for oss alle er det viktig å huske og holde fast på, at vi har med åpenbaring fra allmakten Gud og Frelseren, Jesus Kristus, å gjøre.
BIBELEN: Kilden til liv, lys og kraft, og den fred som «overgår all forstand».
I denne sammenhengen handler det om å bli grepet av det vi leser i Bibelen. Da må vi legge vinn på å være der det sømmer seg for oss, på den ydmyke plassen. For når vi nærmer oss det hellige, Guds ord og «Jesu Kristi åpenbaring» (som den siste boken i Bibelen benevnes), må vi alltid ha den dypeste ærbødighet, respekt og ydmykhet.
Med dette for øye, er det all grunn for meg til å bli grepet. Både med tanke på det jeg får lese og dermed ha del i, men også det at jeg får være så nært og inspireres av åndelige verdier, som Bibelens bøker og ord er fylt med. De er kilden til liv, lys og kraft, og den fred som «overgår all forstand».
«Den hellige skrift», Bibelen, kan vi aldri tale stort nok om. «Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkommet, satt i stand til all god gjerning.» 2 Tim 3,16-17.
Ved bibellesning får vi ord Gud har «innåndet» («innblest», eldre oversettelse). Det gjelder «hele Skriften». Gud har pustet liv i hvert Skrift. De er Gud-beåndet, inspirert av ham. Som menneskenes eget åndspust er i de ord de uttaler, er Guds åndspust i ordet fra Guds munn. Så nært og mektig er han i og ved sitt ord, og kommer vi ham nær ved å lese og ta imot det.
Da kan en bli kraftig berørt og grepet, både av innhold og inspirasjon. Tenk, han «åpner Skriftene», sitt hellige ord og gir oss slik nærhet til seg selv og sin Ånd. Lar oss ta imot, ernæres og fornyes. Og erfare noe av det veldige Skriften formidler av uforklarlige velsignelser, lys, veiledning og kraft. Det beveger og rører sterkt ved sansene. Og det gir livet en ny gestalt.
Det er opplevelsen av Jesu nærvær og trøstefulle ord, dette gjelder, når jeg forteller om å bli grepet og rørt. Ikke kun erfaring av gode følelser, men også av stort alvor. Slik er det med Guds ords påvirkning. Han gir både tukt og trøst, - «sårer og forbinder». Jesus lar oss ikke være uberørt. Men beveger og iblant griper sterkt, oftest uten at en begriper det. Ufortjent er det alltid når Jesus lar oss fornemme de hellige, nådens og sannhetens edle gaver.
Overfor det hellige ords nærvær og tale, gjelder det å bli stille og lytte. Jeg trenger å øve meg til det hver dag. For det er alt for mye som opptar og hindrer, - og som jeg skulle gjøre, men ikke får gjort, både av praktisk og åndelig art. Dette har vi felles i alle aldre, – merkelig!
Så kan det være at en tenker: Dette har noe med den høye alder å gjøre, sitt livs tidens tegn. For min del er det et godt tegn, på Guds trofasthet og nåde. At han gir «oldinger drømmer», som det står i gamle bibel-oversettelser. Tenk så skjønt: Han, Den hellige, involverer seg også i den gamles verden og er her med sine gaver!
Ja, jeg blir ofte grepet og rørt. Men mest når jeg leser og grunner på Guds ord, som gir «langt ut over det vi ber eller forstår».