«Gud viser sin kjærlighet»
KJÆRLIGHETEN vises. Den gjør seg synlig. Blir sett og beundret, utmalt og hedret. For den er verd de store ord. Det er ikke hovmodig, overlegent eller mangel på respekt, å vise kjærlighet. I alle situasjoner er den medvirkende til fred, samfølelse og gode fellesskap. Kjærligheten skaper forståelse, gir styrke og samkvem. Der den råder, er det både sannhet og fred, toleranse og romslighet. Som det godes uttrykk sees og forårsaker kjærligheten tilgivelse og trygghet.
BIBEL-ORDET i Rom 5,8 sier at «Gud viser sin kjærlighet». I hans kjærlighet er alle gode kvaliteter. Han holder ikke sin kjærlighet skjult eller fortier den. Men legger den for dagen, åpenbarer og gjør den synlig. For det er om å gjøre for ham, at vi kan se den, tro og ta imot!
NÅR GUD VISER sin kjærlighet, viser han oss Jesus, som dette ord fremhever. Det sier: «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» Altså før vi hadde tatt imot hans frelse. Han var der først med sin nåde og dens gaver.
JESUS: Guds kjærlighet til oss.
JESUS HAR SAGT «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.» Joh 15,13. Guds kjærlighetsbevis er nettopp dette: Jesu stedfortredende offerdød. Og den skjedde før noen var i stand til å motta, ære og takke ham. Kristus hadde på forhånd «gjort alle ting vel», ved sitt liv, sine ord og sitt offer. Så helt uten noen medvirkning. For alt ble «fullbrakt» da han døde for alle.
NOE BEDRE BEVIS for at vi er elsket av Gud, kan vi ikke regne med å få. For dette er det perfekte, endelige og fullgode tegn til alle fra Herren om den guddommelige kjærlighet: «Gud viser sin kjærlighet» slik, på den måten, ved at Kristus døde for oss. Den er gjort synlig ved evangeliet! Som er «en Guds kraft til frelse for hver den som tror.» Rom 1,16.
OVERFOR DETTE FAKTUM, hvor Gud viser sin kjærlighet så kraftfullt og overbevisende, blir spørsmålet om hva en selv viser, når en får dette frelsens budskap. Også i denne sammenheng står vi overfor «Gud som allting vet». Han ser den enkeltes reaksjon på det som slik blir åpenbart. Om det at Jesus viser «sin kjærlighet» slik, blir enset, tatt hensyn til, gitt akt på og tatt imot!
ORDET SIER IKKE bare at Gud viste sin kjærlighet en gang for alle, men viser fremdeles Guds kjærlighet. Kristi død forblir den absolutt største manifestasjon av guddommelig kjærlighet, slik den kom til uttrykk i Jesu handling. Han viser den fortsatt og uopphørlig. Det skjer i nåtid og fremtid. For Guds kjærlighet blir ved, likedan og trofast. Uten opphør eller forandring. Og den skaper stor takknemlighet, så en ønsker å juble denne, sterke, nesten 400 år gamle salme fra Martin Rinckart (1630):
«Nå la oss takke Gud med hjerte, munn og hender,
som overflødig godt så uforskyldt oss sender,
som helt fra moders liv på oss har nådig tenkt
og alt hva tjenlig er, så rikelig oss skjenkt.
Den evig rike Gud, han oss fremdeles unne
sin glede og sin fred! Han give at vi kunne
i nåden alltid stå, og hva oss enn skal skje,
få hjelp i nød og død, til sist hans åsyn se!
Gud Fader og Guds Sønn og deg, Guds Ånd,
skje ære! Din skapnings lov og pris,
skal vi for tronen bære! Velsignet Guddom,
du som var og er og blir, vi deg i ydmykhet
vårt takkeoffer gir.
Andakten er skrevet av Axel Remme.